''

Finn Saltvern
på kartet
Saltvern skole:
Reinslettveien 92-94
8009 Bodø

Telefon:
75 55 67 00
Fax:
75 55 67 08


SFO 1.trinn:
75 55 67 50
SFO 2.trinn:
480 38938
SFO 3.trinn:
951 74372


Saltvern Fellesskap:
75 55 67 52


Helsesøster:
B:
75 55 57 51
974 71854
U: 75 55 57 50
974 71923


Tannklinikk:
75 58 21 00


Webmaster:
Geir Sørensen


E-post Saltvern
Les flere nyheter ...
Saltvern skole - historien del 1
I forbindelse med 30-årsjubiléet for Saltvern i 1987 ble det laget et informasjonshefte. Det meste av historiestoffet er hentet derfra.
Artikkelen under er redigert av Trygve Nygård.

Et historisk tilbakeblikk på Saltvern skolekrets

Innføring av konfirmasjonen i 1736 ble grunnlaget for all skoleundervisning, og de første lærere var således prester og klokkere. Opp til 1816, da Bodø by ble egen kjøpstad, var dagens Bodø kommune sånn noenlunde sammenfallende med datidens Bodø Herredssogn, med unntak av Kjerringøy.

I 1827 kom ny skolelov, men den inneholdt ikke så store forandringer som ventet. Det skulle fremdeles være omgangsskole. Loven forlangte bare at det ved hver hovedkirke skulle være en fast skole.
Læreren ved denne skolen samt klokkeren skulle ha lærerutdanning, mens omgangsskoleholderne som de ble kalt - skulle få sin opplæring hos klokkeren. Først måtte de prøves av presten om de var dugelige.
Det skulle undervises i lesing med forstandsøvinger, religion, sang (salmer), skriving og regning.
Bodø Prestegjelds skolevesen (= Bodø Herred) ble delt inn i tre distrikter.

3. distrikt var:
1. Hernesgårdene og byen.
2. Rønvikgårdene, Døllevoll, Hjertøy og Løpsmark.
3. Løp, Myklebostad, Skjerstad, Vågøy og Kløkstad.
4. Skaug, Valvik, Mulstrand, Mjelde, Festvåg, Stordal og Storvik.
5. Alle gårdene på Landego.
6. Helligvær, Givær, Bliksvær og Lyngvær.

Selv om skoleloven av 1827 påbød fastskole ved hovedkirken (Bodin kirke), ble den nye fastskolen bygd i byen i 1837 fordi barnetallet her steg sterkt i denne tiden. Foruten bybarna, kom elevene også fra Hjertøy, Rønvik og Døllevoll (Volden), og delvis fra Hernes, Alstad, Jensvoll og Bodøgård.

I 1860 kom ny skolelov, og skoletiden ble blant annet utvidet til ni uker. Nye fag ble geografi, historie og naturlære, om enn bare som lesestykker i leseboka.

Bodø og Bodin kommuner
I 1837 kom Formannskapslovene som la grunnlaget for kommunalt selvstyre, og Bodø bykommune og Bodø landkommune (Bodin) fikk etterhvert (ca. 1840) begge sin egen kommunale administrasjon, og skilte således lag.

Bodø by fikk sin nye kirke (den gamle domkirken) i 1888, og kjøpstaden Bodø gikk fra 1897 over til å være eget prestegjeld. Den øvrige del av prestegjeldet og det tidligere Bodø herred, tinglag og lensmannsdistrikt ble fra samme tidspunkt benevnt Bodin prestegjeld, herred, tinglag og lensmannsdistrikt. Det tidligere Bodø landdistrikts hovedsogn ble fra samme tid kalt Bodin herredssogn.
Navnet Bodin fikk dermed sin renessanse.
Nordlandsposten undret seg i denne forbindelse over det pussige navnet Bodin. Men redaksjonen fikk senere opplyst at "Bodin er det opprinnelige navn, der kun ved forvanskning i folkemunne er blitt til Bodø, der nu har fått hevd".
(I 1968 kom så nåværende kommunesammenslåing mellom Bodø og Bodin).

Bodø og Bodin fikk hvert sitt skolestell fra 1865
I 1859 var barnestellet i bydistriktet 88, hvorav de 42 hørte til Bodin, og tallet steg i de følgende år, samtidig som skoleforsømmelsene tiltok i uhyggelig grad. Forholdene var uholdbare, og skoleledelsen både i by- og landkommunen innså at det nå var tiden for atskillelse. Det ble da vedtatt at fra begynnelsen av 1865 skulle byen ha sitt skolevesen for seg sjøl. Med dette opphørte hopehavet mellom Bodin og Bodø. De utskilte gårder dannet nå en ny krets, Kirkekretsen, som fra 1860 hadde vært betegnelsen på hele bydistriktet. (3. distrikt).

Og siden distriktets eneste fastskole nå lå i byen, hadde Kirkekretsen ingen fastskole lenger. Skolen ble første drevet som omgangsskole, men fra 1875 holdes den kun i egnede leide lokaler. Kommunen fikk imidlertid påbud fra Kirkedepartementet om å bygge egen fastskole for Kirkekretsen, men fikk vridd seg unna dette pålegget på grunn av dårlig økonomi.
Det største problemet skolen hadde å stri med i denne tiden var fraværet, som i 1865 var på hele 30%, derav ulovlig 19%.


Saltvern skole ca. 1960

I meldingene til læreren kunne det stå: «Gjette kyrne», «arbeidde», «potetopptaking», «klærne var ikke ferdig», «ventet på ny trøye», «feiret 17. mai», «feiret St. Hans», «reiste til byen», «fikk ikke lov av moderen å gå på skolen» osv. Men ofte måtte fraværet tas igjen utenom skoletiden.

I 1870 hører vi forøvrig for første gang om gymnastikk i skolen (Adolf Brembo). Og fagene geografi, historie og naturfag fikk egen lærebøker.
I disse årene møtte Kirkekretsens elever i hovedsak til skole på Jensvoll, i den senere lærergården.
(Se bilde i del 3)

Endelig fastskole i Kirkekretsen 1893-1944
På grunn av de økte kravene i skolen og det stadig voksende barnetall, (i 1890 var det ca. 650 skolepliktige barn i Bodin), ble det snart mer og mer vanskelig å skaffe brukbare leide lokaler i de fleste kretser, og kommunen måtte derfor gå til bygging av en rekke skolehus.

Kirkekretsen skole ble ca. 1893 bygd på Bodin prestegårds grunn like på vestsiden av den gamle riksveien og Alberthaugen, nærmere bestemt hjørnet mellom gamle riksvei og veien mot flyplassen, vis a vis Landbruksskolen. Skolen hadde to rom, hvorav det ene i lang tid ble brukt som kommunelokale.
I årene like etter at skolen var bygd, var Bodin kirke under en større reparasjon, og skolehuset måtte i denne tid nyttes til kirke, inntil 1895. Omkring 1930-årene var barnetallet i kretsen steget slik at det ble utarbeidet planer for en ny og større skole. Så kom krigen og satte en stopp for alt. Under krigen tok tyskerne skolen, og i 1944 fant de at den var i veien og reiv den. Tømmeret ble senere brukt til brensel av russiske krigsfanger.

Kirkekretsen = Saltvern
Kretsen hette Kirkekretsen helt til 1939, da den ble døpt om til Saltvern. Hvor dette navnet opprinnelig skriver seg fra, kan ingen si noe sikkert om. Vi vet at det fins hverken gård eller bruk omkring skolestedet, og bare en eneste gang for 1939 støter vi på det i skolens dokumenter. I 1907 er det brukt av skolestyrets formann, J. E. Vesterlid, da han skrev om «Skolehuset på Saltvern»».

Omkring 1660 ble det bygd en skanse ved Bodøsjøen på en holme som siden ha fått navnet Skansholmen. Denne skansen var vel tenkt å skulle være et vern for Saltenfjorden. Det kan da ligge nær å anta at Saltvern er utledet av Salta og vern. Noen annen rimelig forklaring er vanskelig å finne.
Skansen, som forfalt i fredstiden, ble visstnok satt i stand igjen da landet i 1807 kom med i Napoleonskrigen. Det var jo også da at Skansen på Nyholmen ble bygd. Det ble da drevet en hel del kystvernøvelser også her omkring, helt til 1812. Det er derfor trolig at det er fra denne tid navnet Saltvern er kommet i bruk.

Hernes - Rønvik
Begge disse gårder har fra gammel tid hver for seg vært egne kretser, mens den egentlige Kirkekretsen bare besto av Jensvoll, Alstad og Bodøgård. Da denne krets fikk skolehus, ble både Hernes og Rønvik lagt dit. Men på grunn av de lange avstandene fikk begge gårdene beholde småskolen hos seg.
På Hernes ble skolen holdt på forskjellige steder, i det den måtte flytte etter hvert som barnetallet så og si vokste ut av lokalet, eller andre forhold gjorde dette utjenlig. Klager over skoleforholdene her går igjen opp gjennom årene.

I 1926 vedtok skolestyret å skille ut Hernes som egen krets, og henstilte samtidig til kommunestyret om å bygge skolehus i kretsen; "da forholdene der ikke bare var uholdbare, men lovstridige".

Det ble nå fart i tingene. Ole Løkke, Hernes, ga gratis tomt, og allerede i 1931 sto huset ferdig. Det ble bygdens største skolehus, i to etasjer med fire klasserom og andre nødvendige rom. I kjelleren var påtenkt plass for sløyd eller skolekjøkken. På kvisten var det en liten leilighet for pedell.

Året etter ble flaggstanga reist på tunet for penger som barna hadde skaffet til veie. Tyskerne reiv stanga ned, og bare sokkelen står igjen med innhogd årstallet 1932.